Vivendel, akeleie og slanke kirsebærtrær

I begynnelsen av juni 2013 besøkte jeg Topnes. Jeg hadde hørt at der ikke var noe å se, og noen undret seg over at jeg i det hele tatt ville dit. Det ville jeg svært gjerne, for det er noe med å følge sin egen drivkraft. Når jeg har arbeidet med folketellingene, og sett hvor mange mennesker som bodde der, hva de dyrket, hvor mange dyr de hadde, har jeg etter hvert blitt veldig nysgjerrig, og dannet meg mitt eget bilde i hodet. Da er det bedre og reise dit uten særlige forventninger og heller bli positivt overrasket. Og det var nettopp det som skjedde.

2013 243      2013 262

Husene fra tiden da min oldemor vokste opp er borte for lenge siden, men et hus fra 1924 stod er i all sin prakt. Fint restaurert og godt vedlikeholdt. Utsikten over Nedstrandsfjorden var fantastisk. Her har de virkelig bodd høyt og fritt. Blå akeleier og smørblomst over alt. Innimellom krøp vivendelen og slo rot der det passet den. Høye ranke kirsebærtrær fra en svunnen tid svaiet i den lette brisen. Nedenfor huset gikk en gammel vei og en kunne se en liten grind lenger framme. Kanskje den gamle fredselsstien? I den bratte skråningen nedenfor vegen var det to områder som var inngjerdet av lødde steinmurer. Det ble fortalt at det var den gamle kjøkkenhagen som hadde vært i terrasser nedover. Den øverste var fint stelt av nåværende eier. Bærbusker og Rabarbra stod frodig og potetene hadde kommet godt i gang etter den seine våren. Alt omkranset var blå akeleier, smørblomster og andre planter.

Nedenfor kjøkkenhagene var det noen større ruiner, og der var det også spor etter en kjerreveg. Jeg vet ikke om det har stått en løe, eller et hus der. I følge folketellingen for 1910 var det tre boenheter på gården, og jeg har bare funnet to av dem enda. Hovedhuset må ha stått oppe på flaten, om ikke der som det nye huset står, så ikke så langt i fra. Løa vet vi hvor stod, ved de høye trærne der vegen svinger.

2013 238       2013 234       2013 247

Borte ved den lille grinda stod hønsehuset. Ved en nærmere titt på det, oppdaget jeg at det på siden mot sjøen tidligere hadde vært en steintrapp. Den var rast sammen, men det er tydelig at det har vært en trapp. På motsatt side av huset, var det flate steiner på marka som også forteller at huset kan ha vært større. Jeg skrittet til i alle fall tre meter bredere enn det som står i dag. Lengden er den samme. Like bakenfor dette huset er der en jordkjeller som er helt intakt, og litt lenger bak hovedhuset langs åkeren er en tilsvarende jordkjeller.

En gammel slipestein på borga ved huset forteller om farne tider.

Jeg setter meg på en hvitmalt benk og ser utover havet. Her har min tippoldefar vært «konge på haugen». Her har de dyrket og livnært seg av hva havet og jorda kunne gi dem. Her døde begge konene hans. Her har de 9 barna hans blitt født og sprunget rundt, lekt og arbeidet. Her har barna kommet hjem med barnebarn, ja, dette stedet har noen forlatt for aldri mer å vende tilbake. Et sted fullt av glemt historie.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: